Hva datameglere er, og hva de samler inn

Du har nesten helt sikkert aldri signert en kontrakt med en datamegler, besøkt en av nettsidene deres med vilje, eller gitt en av dem informasjonen din direkte. Likevel har mange av dem en detaljert fil om deg. Denne leksjonen forklarer hva disse selskapene er, hvor det amerikanske forbrukertilsynet FTCs egen studie fant at dataene deres kommer fra, og hvorfor fraværet av et direkte forhold til deg er sentralt for hvordan bransjen fungerer.

Hva en datamegler er

I en grundig studie fra 2014 av ni store datameglere definerte FTC bransjen som «selskaper hvis primære virksomhet er å samle personlig informasjon om forbrukere fra en rekke kilder og aggregere, analysere og dele den informasjonen, eller informasjon utledet fra den», typisk for markedsføring, identitetsverifisering eller svindeldeteksjon. Rapportens sentrale funn er det som gjør dette annerledes enn et vanlig selskap du har med å gjøre: datameglere «samler typisk inn, vedlikeholder, bearbeider og deler et bredt spekter av informasjon om forbrukere uten å ha direkte kontakt med dem.» På grunn av dette bemerket FTC at «forbrukere er ofte uvitende om deres eksistens, langt mindre om de ulike praksisene de driver med.»

Hvor dataene faktisk kommer fra

FTCs studie fant at ingen av de ni meglerne samlet inn data direkte fra forbrukere. I stedet kom dataene deres fra tre typer kilder:

• Offentlige kilder: det amerikanske folketellingsbyråets demografiske data, retts- og konkursjournaler, yrkes- og fritidslisenser, eiendoms- og velgerregistreringsjournaler, og kjøretøyregistre der loven tillater det.
• Andre offentlig tilgjengelige kilder: telefonkataloger, pressemeldinger, og alt enkeltpersoner legger ut offentlig på internett, inkludert enkelte sosiale medieplattformer og blogger, delvis samlet inn av automatiserte nettroboter.
• Kommersielle kilder: kjøpsdetaljer fra forhandlere og katalogselskaper, abonnementslister for magasiner, kundelister fra nettsteder der folk registrerer seg eller logger inn, og — mest av alt — data kjøpt fra andre datameglere.

Det siste punktet betyr noe: FTC fant at sju av de ni meglerne de studerte kjøper fra eller selger til hverandre, og at mesteparten av de kommersielt innhentede dataene faktisk stammer fra meglere helt utenfor studien. Som rapporten formulerer det, gjør dette det «praktisk talt umulig for en forbruker å avgjøre hvordan en datamegler fikk tak i vedkommendes data», siden et enkelt dataelement kan ha passert gjennom en kjede av selskaper før det nådde det som holder filen din.

Rå fakta, og gjetningene bygget oppå dem

Datameglere lagrer ikke bare fakta du har gitt noen, som et navn eller en adresse. FTC fant at de også skaper «utledet data»: slutninger en megler trekker fra de rå faktaene. Rapporten gir konkrete eksempler hentet fra bransjen den studerte — å utlede en interesse for båtliv fra en båtførerlisens, eller merkelojalitet fra å ha kjøpt to biler fra samme produsent. Meglere grupperer deretter folk i navngitte segmenter bygget på disse slutningene, noen tydelig rettet mot produkter, andre bygget rundt etnisitet, inntekt, alder eller helsetemaer, med segmentnavn FTCs rapport siterer direkte, som «Diabetesinteresse» og kategorier som kombinerer lav inntekt med spesifikke etniske grupper. Rapporten fant at én av de ni meglerne alene vedlikeholdt rundt 3 000 slike datasegmenter for nesten hver amerikanske forbruker.

Datameglere samler inn og lagrer milliarder av dataelementer som dekker nesten hver amerikanske forbruker.

Federal Trade Commission, Data Brokers: A Call for Transparency and Accountability (2014)

Én megler i studien rapporterte en database som dekket 1,4 milliarder forbrukertransaksjoner og mer enn 700 milliarder aggregerte dataelementer, med rundt tre milliarder nye poster lagt til hver måned. FTC fant også at enkelte meglere beholder disse dataene på ubestemt tid, selv når de er utdaterte, fordi de fortsatt kan være nyttige for å verifisere identitet senere — en oppbevaringspraksis rapporten flagget som en egen sikkerhetsrisiko, siden en stor lagret profil også er et mer verdifullt mål hvis en megler blir utsatt for et datainnbrudd.

En spesifikk, synlig type: personsøketjenester

Én kategori av datameglere er lett å se selv: personsøketjenester. FTCs forbrukerveiledning beskriver dem som nettsteder som «samler personlig informasjon om oss fra en rekke kilder, setter den sammen til en rapport, og selger disse rapportene til hvem som helst som er villig til å betale», basert på andre datameglere, offentlige profiler på sosiale medier, og offentlige registre fra myndighetene som eiendoms-, velger-, kjøre- og straffeattester. En rapport om deg fra en av disse tjenestene kan inneholde alder, adressehistorikk, familiemedlemmer, og sivile eller strafferettslige registreringer, synlig for enhver som betaler for det — inkludert folk du helst ikke vil skal finne deg.