Nøkler og passord: hvorfor å miste én ødelegger alt

Hver leksjon i dette kurset har stille avhengt av samme antagelse: den riktige nøkkelen ble hos den riktige personen. Symmetrisk kryptering svikter i det øyeblikket dens delte nøkkel lekker. Asymmetrisk kryptering svikter hvis en privat nøkkel eksponeres. En signatur betyr ingenting når først dens private nøkkel er stjålet — en angriper kan nå signere hva som helst, og det vil verifiseres som ekte. NCAE-Cs grunnleggende kryptografi-kunnskapsenhet lister nøkkelhåndtering, ved siden av selve algoritmene, som et problem som «må adresseres før implementering» — ikke en ettertanke.

Hvorfor en sterk algoritme ikke redder en svak nøkkel

AES med en 256-bit nøkkel er, i praksis, uknekkelig ved gjetting. Ingenting av det betyr noe hvis selve nøkkelen er skrevet på en gul lapp, gjenbrukt på tvers av kontoer, eller beskyttet av en firesifret kode en angriper kan prøve på sekunder. De fleste virkelige kryptografiske svikt er ikke ødelagte algoritmer; de er eksponerte nøkler, gjenbrukte passord, eller hemmeligheter etterlatt i klartekst der de skulle vært beskyttet. Dette er hvorfor de foregående leksjonenes garantier alltid kom med en betingelse festet — «hvis den delte nøkkelen forblir hemmelig», «bare innehaveren av den private nøkkelen» — den betingelsen er der nøkkelhåndtering lever.

Hva dagens passordveiledning faktisk sier

NISTs nåværende retningslinjer for digital identitet (SP 800-63B) reverserer mye av rådet mange mennesker ble lært. Verifikatorer, sier den, «SKAL IKKE kreve at abonnenter bytter passord periodisk» og bør ikke pålegge sammensetningsregler som tvinger frem blandinger av tegntyper — begge praksiser som presset folk mot små, forutsigbare variasjoner i stedet for genuint sterkere passord. I stedet anbefaler NIST lengre passord (veiledningen peker mot et minimum i området åtte til femten tegn avhengig av kontekst, med et maksimum på minst 64 tillatt) og å sjekke nye passord mot lister over vanlig lekkede eller forventede passord i stedet for å kreve kunstig kompleksitet. Den krever også eksplisitt at verifikatorer «tillater bruk av passordbehandlere og autofyll-funksjonalitet», inkludert å tillate innliming i passordfelt — og erkjenner at et verktøy som genererer og lagrer unike, lange passord per nettsted, gjør mer for sikkerheten enn noen regel en person kan forventes å følge fra hukommelsen.

Passkeys: å fjerne den delte hemmeligheten helt

Et passord er en delt hemmelighet: både du og tjenesten kjenner det, som er nøyaktig det som gjør det phishbart — en falsk innloggingsside ber bare om den samme hemmeligheten. En passkey unngår dette ved å bruke den asymmetriske krypteringen fra tidligere i dette kurset. Apples støttedokumentasjon beskriver prosessen: enheten din genererer «et unikt kryptografisk nøkkelpar» når du oppretter en passkey — en offentlig nøkkel som går til tjenesten, og en privat nøkkel som aldri forlater enheten din. Apple sier at passkeys er motstandsdyktige mot phishing fordi det ikke finnes noen delt hemmelighet å lure deg til å skrive inn: den private nøkkelen kan rett og slett ikke trekkes ut av et falskt nettsted, uansett hvor overbevisende det ser ut. På Apple-enheter beskyttes og synkroniseres den private nøkkelen på tvers av dine egne enheter gjennom iCloud-nøkkelring, som Apple beskriver som ende-til-ende-kryptert, slik at Apple selv ikke har nøkkelen.

CISAs hierarki av faktorer, kort fortalt

Veiledning fra det amerikanske Cybersecurity and Infrastructure Security Agency om flerfaktorautentisering rangerer metoder etter motstand mot phishing. Den sier at «den eneste utbredte phishing-resistente autentiseringen er FIDO/WebAuthn-autentisering» — den samme underliggende standarden passkeys er bygget på. En engangskode sendt via tekstmelding er, i deres ord, fortsatt mye bedre enn ingen andre faktor i det hele tatt, men den kan videresendes eller avskjæres på måter en phishing-resistent metode ikke kan. Der en tjeneste tilbyr en passkey eller en FIDO-sikkerhetsnøkkel, er det for øyeblikket det sterkeste utbredte alternativet; der den bare tilbyr app-baserte koder eller SMS, er begge fortsatt betydelig bedre enn passord alene.

En praktisk konklusjon

Bruk en passordbehandler, slik at hver konto får et langt, unikt passord du aldri trenger å huske. Slå på den sterkeste tilgjengelige andre faktoren — en passkey eller en fysisk sikkerhetsnøkkel der det tilbys, en autentiseringsapp ellers. Og behandle ethvert øyeblikk et passord eller en nøkkel muligens ble eksponert — et phishing-klikk, en tapt enhet, et lekkasjevarsel — som noe å handle på umiddelbart, ikke senere: bytt legitimasjonen, og sjekk om den ble gjenbrukt noe annet sted.